«Veien er målet» har blitt mottoet for denne historien, som lever bortenfor og innenfor i fantasiens verden. Målstreken er forskjøvet mang en gang, for det tar tid når et univers av personligheter, nye steder og stemninger skal finne sin rette plass. Samtidig blir prosjektet større og større, og vitner om at kreative prosesser er uforutsigbare og spennende, med fare for å vokse en langt over hodet.
Ideen ble født omtrent på samme tid som stoltheten over «Kaoshormoner» bleknet, men det tok lang tid før det første ordet ble skrevet. Research måtte til – research på hvordan historiebygging egentlig skal gjøres, hvordan karakterer og plott skapes, og hvordan forfatteregneskapene generelt forbedres.
Å skrive en bok som Kaoshormoner holder ikke når fantasy skal bli til. Egenrådigheten må slipes til beinet, nye lag legges på, og for å yte historien rettferdighet, må det ta den tiden det tar.
I mellomtiden har «Mamma på vranga” sneket seg inn og krevd fullt fokus. Målstreken for det hemmelige prosjektet har derfor nok en gang blitt forskjøvet. Men, det positive med lange prosesser er at underbevisstheten får utvidet mulighet til å trylle frem et perfekt resultat.
Det er ikke lett å bli en anerkjent forfatter, men det er lett som en plett å bruke lang tid på sine forfatterier.
Nettboken 