Kaoshormoner med tilhørende musikk ble utgitt i 2012, og er Nettboken sin første kaotiske publikasjon. Den er like fullt lesbar og lyttervennlig, med fantastiske illustrasjoner av Silje Granhaug.
Som sjanger er Kaoshormoner en slags biografisk fortelling med kunstnerisk frihet. Den byr på faktiske hendelser i lett stil, med mye humor og en god del alvor.
I sin stolte tid gjestet Kaoshormoner «Mellom himmel og jord» (NRK P1), og «Gelius og Hvermann» (P4). Der ble det spennende samtaler om livets tro og tvil, før de kaotiske hormonene gjemte seg på loftet.
I 2023 våget de seg frem igjen for å ta del i en viktig sak, og dykket enda dypere inn i livets vendinger i «prosjekt restlager».
*****
Gjengivelse av baksidetekst
Som en forvirret kombinasjon av «Ally McBeal» og «Bridget Jones», skrider kvinnen i Kaoshormoner frem. Lenge var hun svært trofast med aftenbønn og Gud signe maten, stillferdig i fremferd, omsorgsfull og snill. Men, når pus kommer inn i livet – en ekte fe, med flat nese og primadonnanykker kl. 05.00 – begynner store ting å skje.
En kveld jeg satt og ønsket meg, samtidig som jeg spiste myke gummikrokodiller, så på en romantisk film og tårene trillet, mjauet pus intenst foran datamaskinen. Det virket som om hun ville fortelle meg noe. Akkurat som i «tre nøtter til Askepott», der ugla blunker lurt, og den ene nøtta etter den andre faller i gulvet. «Vil du at jeg skal sette meg her, pus? Skal jeg lete etter en make? Legge ut et snasent bilde av meg selv – til alles skue, sier du?»
Pus nikket, og etter noen minutters stillhet, svelget jeg siste rest av gummikrokodillen, tørket krokodilletårene, og valgte det klingende navnet Klara. «Klara Mensén» f. 19xx. Klara, i betydningen klar for nye eventyr, og Mensén, som en slags moderne variant av mensen – beskrivende for kvinners hormonelle kaos. Men mest av alt falt navnet i smak fordi det var akkurat sånn jeg følte meg i øyeblikket. Klar, men sen liksom. Litt sent ute med alt …
Hun virket fornøyd – pus altså, og malte bekreftende. Deretter la hun seg på tastaturet og trykket på enter. Ja, for det må ha vært henne. Jeg kan i hvert fall ikke huske at jeg gjorde det.
*****
Nettboken 